Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
57 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

danne

verb

Opphav

jamfør hvordan (2 og likedan

Betydning og bruk

  1. få noe til å oppstå, lage (1)
    Eksempel
    • danne regjering;
    • danne nye ord;
    • det er behov for å danne en teori
  2. gi noe en bestemt form eller et bestemt utseende, forme (1)
    Eksempel
    • de dannet en sirkel;
    • solstrålene danner en vifte
  3. Eksempel
    • danne et nytt politisk parti;
    • danne et aksjeselskap;
    • statene har dannet en allianse
  4. Eksempel
    • danne grunnlaget for vurderingen;
    • hendelsene danner et mønster;
    • danne baktropp;
    • danne utgangspunkt for en diskusjon

Faste uttrykk

  • danne seg
    • bli til uten tydelig eller åpenbar påvirkning fra noen;
      oppstå
      • det dannet seg kø ved billettluka;
      • det danner seg dugg på ruta;
      • det kommer til å danne seg skorpe på såret
    • få en viss mental forestilling eller oppfatning
      • danne seg et bilde av situasjonen;
      • slite med å danne seg en mening om noe;
      • komiteen dannet seg et positivt inntrykk av søkerne
Artikkelside

prognostisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller er med på å danne grunnlaget for en prognose
Eksempel
  • prognostiske kriterier
Artikkelside

organisasjonsfrihet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

frihet til å danne, være med i eller stå utenfor en organisasjon (1);
Eksempel
  • organisasjonsfriheten i arbeidslivet
Artikkelside

organisasjonsrett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rett (2

Betydning og bruk

rett til å danne, være med i eller stå utenfor en organisasjon (1), særlig brukt om medlemskap i fagforening;
Artikkelside

-ode

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk -odos, av hodos ‘vei’

Betydning og bruk

etterledd brukt til å danne substantiv;
i ord som elektrode, metode og periode
Artikkelside

nydannelse

substantiv hankjønn

nydanning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å danne eller skape noe nytt
    Eksempel
    • nydannelsen av nerveceller
  2. noe som nylig er skapt eller lagd
    Eksempel
    • en språklig nydannelse
Artikkelside

-ist

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin -ista; fra gresk -istes

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å danne substantiv som betegner person med en viss opptreden, karakter eller tilbøyelighet;
    i ord som egoist, morfinist og pessimist
  2. suffiks brukt til å danne substantiv som betegner tilhenger av doktrine, oppfatning;
    i ord som ateist, fascist og pasifist
  3. suffiks brukt til å danne substantiv som betegner person som utøver vitenskap, yrke, kunst, hobby, handling eller lignende;
Artikkelside

-isme

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og latin -ismus; fra gresk -ismos

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å danne substantiv som uttrykker handlemåte, tenkemåte, tilstand eller forhold;
  2. suffiks brukt til å danne substantiv som betegner en åndelig eller ideologisk bevegelse, et visst teoretisk system og lignende;
  3. suffiks brukt til å danne substantiv som betegner vending, uttrykk som er lånt fra et annet språk;
Artikkelside

-is

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk slang; opphavlig fra latin i ord som canis, finis

Betydning og bruk

suffiks brukt til å danne substantiv;
i ord som doldis, frekkis og kjendis
Artikkelside

-itt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin -ita, -ites; av gresk -ites, ‘som hører til, vedkommer’

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å betegne opprinnelse (på et sted, i et land), forhold (til en bevegelse og lignende);
  2. suffiks brukt til å danne betegnelser på mineraler og fossiler;
  3. suffiks brukt i betegnelser på visse insekter;
    i ord som termitt (1
  4. suffiks brukt i betegnelser på visse salter og estere;
    i ord som nitritt og sulfitt
  5. suffiks brukt i betegnelser på eksplosiver;
    i ord som dynamitt
  6. suffiks brukt i betegnelser på visse andre stoffer;
    i ord som bakelitt og ebonitt
  7. suffiks brukt i betegnelser på blomster;
    i ord som margeritt
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

danne 1

danna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av dan

Tyding og bruk

  1. få noko til å oppstå;
    Døme
    • danne regjering;
    • danne nye ord;
    • vi treng å danne meir teori
  2. gje noko bestemd form eller utsjånad;
    Døme
    • dei danna ei rekkje;
    • solstrålane dannar ei vifte
  3. Døme
    • danne eit nytt politisk parti;
    • danne aksjeselskap;
    • dei danna ei ny foreining
  4. Døme
    • danne grunnlag for vurderinga;
    • tilfella dannar eit mønster;
    • danne baktropp;
    • dette danna utgangspunktet for diskusjonen

Faste uttrykk

  • danne seg
    • bli til utan tydeleg eller opplagd påverknad frå nokon;
      oppstå
      • det danna seg kø framfor inngangen;
      • det dannar seg is på vatnet;
      • det kjem til å danne seg skorpe på såret
    • få ei viss mental førestilling eller oppfatning (2)
      • danne seg eit bilete av situasjonen;
      • prøve å danne seg ei meining om noko;
      • komiteen danna seg eit positivt inntrykk av kandidatane
Artikkelside

nydanning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å danne eller skape noko nytt
    Døme
    • nydanninga av torv skjer veldig langsamt
  2. noko som nyleg er skapt eller lagd
    Døme
    • teknologiske nydanningar
Artikkelside

-isk

adjektiv

Opphav

frå tysk og lågtysk; jamfør -sk

Tyding og bruk

  1. suffiks brukt til å lage adjektiv til namn på geografisk område, innbyggjarnamn eller nasjonalitet;
  2. suffiks brukt til å danne adjektiv av andre substantiv;
    i ord som dyrisk og jordisk
  3. suffiks brukt til å lage adjektiv til lånord og framandord;
Artikkelside

-is

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk slang; opphavleg frå latin i ord som canis, finis

Tyding og bruk

suffiks nytta til å danne substantiv;
i ord som funkis, kjendis, kompis og kondis
Artikkelside

meiningsdanning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å påverke folkemeininga;
    Døme
    • grupper som legg premissane for den offentlege meinigsdanninga
  2. det å danne seg eigne meiningar
    Døme
    • fremje sanning, demokrati og fri meiningsdanning
Artikkelside

monovalent

adjektiv

Tyding og bruk

om verb: som berre krev eitt ledd for å danne grammatikalske setningar;
Artikkelside

nano-

prefiks

Opphav

av gresk nanos ‘dverg’

Tyding og bruk

  1. prefiks (1) brukt for å danne ord for noko som er, eller gjeld, noko svært lite;
    i ord som nanoteknologi
  2. prefiks (1) brukt i ord for einingar der heile ordet står for 1 milliarddel, 10-9, av den måleininga som er nemnd i etterleddet;
    symbol n;
    i ord som nanometer og nanosekund
Artikkelside

lodding

substantiv hokjønn

Opphav

av lodde (3

Tyding og bruk

  1. det å måle djupn i sjø eller vatn med loddline (1 eller annan djupnemålar
    Døme
    • utstyr til lodding av store havdjup
  2. det å søkje etter fisk med lodd (1, 2) eller ekkolodd
    Døme
    • lodding etter sild og brisling
  3. i overført tyding: det å danne seg eit inntrykk av noko ein ikkje kan observere direkte
    Døme
    • lodding av stemninga
  4. det å bruke loddline (1, laser eller anna for å syte for at noko blir loddrett
    Døme
    • bruke laser til lodding
  5. det å binde saman to metallstykke med flytande metall
    Døme
    • bruke tinn til lodding
  6. stad der noko er lodda (3
    Døme
    • gå opp i loddinga
Artikkelside

danne seg

Tyding og bruk

Sjå: danne
  1. bli til utan tydeleg eller opplagd påverknad frå nokon;
    Døme
    • det danna seg kø framfor inngangen;
    • det dannar seg is på vatnet;
    • det kjem til å danne seg skorpe på såret
  2. få ei viss mental førestilling eller oppfatning (2)
    Døme
    • danne seg eit bilete av situasjonen;
    • prøve å danne seg ei meining om noko;
    • komiteen danna seg eit positivt inntrykk av kandidatane
Artikkelside

emulgator

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stoff som har evne til å danne ein emulsjon
  2. apparat til å lage emulsjon med
Artikkelside
Side 1 av 5